forsøker å formørke
mitt å så lyse sinn
panna føles tung
nakken stiv
øyelokkene hovne
etter tanker i natten
solen lurer
lokker
ler mot meg
blås på de da
så blir de borte
ja og om jeg ikke vil da
furter litt
men smilet har ikke forlatt hjertet
det fins håp i hengende snøre
om at en fisk kan mette mange
blåser bort panneluggen
trekker pusten
ja okei da
vi går mot vår
elvis har forlatt bygningen..;)
Det er ikke før smilet forlater hjertet det begynner å bli farlig. Det går mot vår, ja. Litt lysere bakgrunn her inne også, ser jeg. Godt.
SvarSlettVel..aldri for sent å gi opp, vet du. ;)
SvarSlett